Sentrifugering

Sentrifugehastigheten måles i omdreininger per minutt og er en av de viktigste spesifikasjonene på en vaskemaskin. Vanlige hastigheter er 1000, 1200, 1400 og 1600 omdreininger. Jo høyere hastighet, jo mer vann presses ut av tøyet og jo kortere tørketid etterpå.

Men høyere hastighet betyr også mer støy og potensielt mer slitasje på ømfintlige tekstiler. 1400 omdreininger er det vanligste kompromisset i Norge og gir et restvanninnhold på omtrent 52 prosent. Ved 1200 omdreininger er restvanninnholdet rundt 55 prosent, og ved 1600 omdreininger ned mot 48 prosent.

Forskjellen mellom 1200 og 1400 omdreininger tilsvarer omtrent 30 minutter kortere tørketid i tørketrommel. Energietiketten oppgir støynivå under sentrifugering i desibel. De fleste maskiner ligger mellom 70 og 77 desibel, mens premium modeller med invertermotor kan komme ned mot 65 desibel.

Sentrifugeringen skaper de største vibrasjonene i maskinens levetid, og det er her kvaliteten på støtdempere og lagre virkelig testes. I leilighetsbygg er sentrifugeringsstøy den vanligste kilden til naboklager.

For ømfintlige tekstiler som ull, silke og blonder bør du redusere sentrifugehastigheten til 600 eller 800 omdreininger for å unngå deformasjon og filting. De fleste moderne maskiner lar deg justere sentrifugehastigheten manuelt for hvert program.

Noen maskiner har også en ubalansedeteksjon som automatisk reduserer hastigheten hvis tøyet er ujevnt fordelt i trommelen for å unngå skader og redusere vibrasjoner.