Det viktigste i denne artikkelen
Innhold (4 seksjoner)
Slik fungerer de to teknologiene
En kondenstørker varmer opp luft med et elektrisk varmeelement og sender den gjennom tøyet i trommelen. Den fuktige varme luften ledes deretter over en kald kondensator der vanndampen kondenserer til vann som samles i en beholder. Beholderen tømmes manuelt etter hver tørk. Temperaturen i trommelen kan nå 70 til 80 grader. En varmepumpetørker bruker samme prinsipp som et kjøleskap men i revers. En kompressor driver kjølemiddel gjennom en lukket krets. Den varme siden varmer opp luften som tørker tøyet, og den kalde siden kondenserer fuktigheten. Varmen resirkuleres i stedet for å gå tapt. Temperaturen i trommelen holder seg på 50 til 60 grader, noe som er vesentlig skånsommere for tekstilene.
Strømforbruk og kostnader over tid
En kondenstørker bruker typisk 4 til 5 kWh per tørk. En varmepumpetørker bruker 1,5 til 2 kWh for tilsvarende lass. Ved fire tørkinger i uken og en strømpris på 2 kroner per kWh betyr det: kondenstørker koster ca. 1600 til 2000 kroner i strøm per år, varmepumpetørker koster ca. 600 til 800 kroner per år. Forskjellen er ca. 1000 til 1200 kroner per år. Over ti års bruk sparer du 10 000 til 12 000 kroner på strøm med en varmepumpetørker. Prisforskjellen ved kjøp er typisk 2000 til 4000 kroner, noe som betyr at varmepumpen betaler seg tilbake på to til fire år. Etter det sparer du penger hvert eneste år.
Tørketid og resultat
Kondenstørkere er raskere. Et standardlass på 8 kg tar typisk 90 til 120 minutter. Varmepumpetørkere bruker 120 til 180 minutter for tilsvarende lass fordi den lavere temperaturen krever lengre tid. Tørkeresultatet er sammenlignbart, men varmepumpetørkere gir mykere tøy fordi den lavere temperaturen ikke tørker ut fibrene like mye. Klær som tørkes i varmepumpetørker holder seg myke og elastiske lenger. For travle familier som trenger rask tørking kan den lengre tørketiden være en ulempe, men de fleste har ikke hastverk nok til at 30 til 60 minutter ekstra utgjør en reell forskjell.
Holdbarhet og vedlikehold
Varmepumpetørkere har flere komponenter (kompressor, kjølemiddel, flere varmevekslere) som i teorien kan gå i stykker. I praksis viser erfaringsdata at holdbarhet er sammenlignbar mellom de to typene fordi varmepumpetørkeren opererer ved lavere temperatur og har lavere mekanisk belastning. Kondensatorrengjøring er viktig for begge typer. Mange varmepumpetørkere har selvrengjørende kondensator som er en stor fordel. Lofilteret må rengjøres etter hver tørk uansett type. Sensorer kan bli belagt med vaskemiddelrester over tid og bør tørkes av med en fuktig klut annenhver måned for korrekt fuktighetsmåling.
Skrevet og faktasjekket av redaksjonen pa Vaskemaskin.no. Vi er uavhengige og har ingen bindinger til produsenter eller forhandlere.
Ofte stilte sporsmal
?Hvilken type tørketrommel er best?
?Er kondenstørker mye billigere å kjøpe?
Les ogsa
Tørketrommel: Komplett kjøpsguide for norske hjem 2026
Nordmenn bruker tørketrommel mer enn de fleste europeere på grunn av klimaet. Slik finner du den som passer ditt hjem og budsjett.
Slik sparer du strøm med tørketrommelen: 10 effektive tips
Tørketrommelen er en av hjemmets største strømtyver. Med disse ti tipsene kan du kutte forbruket med opptil 40 prosent.
Slik sparer du strøm med vaskemaskinen
Små endringer i vaskevanene kan spare deg for hundrevis av kroner i året. Her er de mest effektive tipsene.